Vidstrakt fra polar- til tropegrensen, som fra Nordkapp til Sicilia, og et land spekket av alt som er naturgitt. Pampas og tango, fra ildlandet i sør, via bohemenes drøm om Patagonia, Andes fjell og Iguazú-fossefallene på grensen til Brasil.

Bocca eller Rivera, er spørsmålet du får i Buenos Aires? Lillestrøm eller Strømsgodset? Skitt au, landet har så mye å by på at akkurat det er likegyldig. Men, for en argentiner er svaret avgjørende.

Fakta    

Hovedstad: Buenos Aires
Offesielt språk: Spansk
Ant. innbyggere: I underkant av 40 mill.
Valuta: Peso (ARS)
Tidsforskjell: Når vår klokke er 1200 så er den 0600 i Argentina

 

Klikk her for reiseforslag til Argentina


Hvorfor vi i Espnes holder en knapp på Argentina
En av våre ansatte har bodd i Buenos Aires i tre år og kjenner lidenskapen, urettferdigheten, følelsene, psykoterapeuten, musikken, estetikken og lykken over å gi blanke - heller tenke mañana og nyte en deilig biff. En hvilken som helst tidlig morgen i Buenos Aires er det kø foran ganske vanlige dører i sentrum. Voksne kvinner fra cirka 70 år og oppover venter utålmodig. De har vakre kjoler, tung sminke og sko med høye heler og remmer over vristen. Det er tangotrening i dag, som hver dag hele uken. Smektende Carlos Gardell tangotoner gir liv til den grå gaten. Alle på gaten tar et danseskritt, kaster et skjelmsk blikk til en forbipasserende og Buenos Aires er på beina. Voila! En ny dag i sansenes mekka. La deg rive med!

Argentina er nostalgiens hjemland, der alle drømmer om sitt fjerne fedreland. Det er få argentinere som sier de er Argentinos - de er spanske, franske, indianere og bolivianere, men ikke ofte argentinere og de har et herlig talent for å distrahere seg fra den politiske og økonomiske usikkerheten, men kaster seg lidenskapelig inn i alle livets gleder. I porteño-natten er restaurantene på sitt travleste rundt midnatt, nattklubbene stenger først når sola er et stykke opp på himmelen, og representantene for gamle og nye penger deler gatene med tenåringer, transseksuelle og utallige pappsamlere fra byens fattige områder. I helgene strømmer argentinerne til parkene for å nyte sin mate-te i sola, og i hjemmene og de tradisjonelle parrilla-restaurantene tilbyr de fantastiske kjøttmåltider, etterfulgt av den italienske iskremen.

Duften av grillet kjøtt ligger over store deler av landet. Det er lørdag og parilla (grillfest). Glem alt du har smakt av kjøtt og begynn på nytt. Spis indrefilet med skje, akkompagnert av en grønn salat.  De er vakre, stolte, arrogante, de kan til og med Ibsen og Hamsun. De lever til enhver tid i en boble av landets store tangokomponist, nasjonalhelten Carlos Gardell. Buenos Aires er den byen i verden hvor det er flest psykoanalytikere og landet med flest estetiske inngrep.

Landet er opp ned. Syd er nord, sommer er vinter, en psykiater to ganger i uken er normalt, hvis ikke er du fattig eller dum. Utenfor Casa Rosa går bestemødrene sin ukentlige tur. ”Vi vil ha barna våre tilbake”, roper de taktfast. Bestemødrene er et symbol på blodig urettferdighet utenfor presidentpalasset som er malt med okseblod.  Argentinas tyranni er historie, vakre Evita Peron er et ikon. Men, du treffer replikaer i alle gater. Med den samme stramme blonde hårknuten og et åpent sinn mot verdens fattige.

I Patagonia dyrker de ufattelig god vin. Her er de mer Argentinos og har fire årstider.  På Grand Café i Oslo drømte Krogh, Oda, Munch og andre om å skape en anarkistisk stat i Patagonia. Et sted hvor de kunne være fri og gi blanke i alt og alle. Drømmen forble på Grand Café på Carl Johan. Andre levde den ut for Kristianiabohemen.
Carpe diem, dette er et eldorado for interesserte. Liker du for eksempel ørretfiske, fjellklatring, cowboyliv på pampasen, studere gedigne naturfenomener, fly over pampasen på hesteryggen, ta noen tangosteg, studere blå klossete pingviner og nyte vidunderlig biff med Malbec vin?
Bienvenido til Argentina!

Mat, eller for å være ærlig – vi snakker om kjøtt!
Det er få som serverer fisk i Argentina, bortsett fra i Puerto Madryn hvor det faktisk er flere gode fiskerestauranter. Kjøtt derimot er det som gjelder, og det alltid er vidunderlig godt – perfekt langtidsstekt enten i ovn eller på grill. Alle deler av dyret har en funksjon. Det vi streber etter i Norge om å bruke hele dyret, er innlysende for en argentiner. Alt er med på en parilla, fra nyrer, magesekk, lever og indrefilet. Det tar mange timer å gå gjennom hele ritualet. Rema og Rimi har lurt oss, vi har gått glipp av mye godt og det vil du forstå i Argentina. Det du får ved siden av kjøttet er veldig enkelt. Det er sjelden saus, men alltid en god potetmos og en grønn sprø og deilig salat. Potetmos får faktiske nye dimensjoner i Argentina. Ikke vet vi hvordan de får det til, men det smaker som myrra fra himmelen.

En parilla eller en grillfest, er dedikert til fritid. Det tar tid - og ingen har dårlig tid. Blir du invitert til cirka kl. 13, får du gjerne maten servert omtrent kl. 18. Er du invitert på middag kan du regne med nattmat og sånn er det bare. Ungene er med til midnatt og det er en kultur fjernt fra vår.

Empanadas er en herlig forrett i Argentina og sørger for at du ikke går i koma før maten blir servert.  Små paier med deilig kjøttfyll. Fyllet avspeiler kokkens kreativitet og som med den italienske pastaen, har alle sin egen oppskrift.
Et annet nasjonalklenodium er dulce de leche som på mange måter er den sensuelle storesøsteren til Hapå og prim.  Dulche de leche kan oversettes til ”melkesyltetøy”. Det finnes mange forskjellige varianter, noen med kanel eller vanilje og brukes både til frokost og dessert.

Et annet særtrekk er urteteen mate, som nytes stille og rolig av argentinerne. Den drikkes av et metallsugerør i en merkelig formet liten kopp og bør prøves minst en gang ved et besøk i landet.

Historie
Argentina var tynt befolket frem til det ble kolonisert. Arkeologiske undersøkelser sporer mennesker i Patagonia fra 11 000 f. kr.  På den tiden da spanjolene koloniserte landet bodde urbefolkningsgruppen, Diaguita nordvest i dagens Argentina, på grensen til det ekspanderende Inka-riket. Guaraní-indianerne bodde lengre øst. Spanjolene ankom Argentina i 1516, og etablerte sin første koloni i det som i dag er Buenos Aires i 1580. Tvangsarbeid og innføring av sykdommer fra Europa resulterte i at landets urinnbyggere døde som fluer. I 1816 ble de uavhengig av Spania. Argentina fortsatte likevel å ha tette bånd til Europa. Frem til 1945 var landet preget av interne motsetninger, både mellom konservative og liberale politikere, og ikke minst mellom politikere og militære.

Juan Perón tok makten i 1946. Han hjalp de fattige, gav kvinnene stemmerett og nasjonaliserte industrien. Peróns kone – vakre Evita - ble et symbol for hans politikk. Peron var en diktator, han undertrykte all motstand og kontrollerte mediene. I 1976 gjennomførte militæret et statskupp. Det er estimert at 30 000 personer forsvant i løpet av Perons niårige militærdiktatur. I 1982 invaderte argentinske tropper de britiske Falklandsøyene i det sørlige Atlanterhavet, men måtte gi tapt for de britiske troppene og det ble militærdiktaturets undergang. Argentina gjennomgår stadige økonomiske kriser og mye bunner i befolkningens mistro til landet og at pengene investeres utenfor landet, spesielt i USA.

Buenos Aires
Buenos Aires er Sør-Amerikas mest "europeiske" storby. Spanjoler og italienere kom til byen i hopetall på 1800-tallet, sammen med mindre grupper av portugisere, russere, briter, østeuropeere og franskmenn. Spania koloniserte området rundt Rio de la Plata, Sølvelven, som er navnet på brakkvannsområdet der elvene Paraná og Uruguay møter Atlanterhavet. Det er spansk kultur som har påvirket livet til Buenos Aires innbyggere, som kaller seg porteños. Språket er spansk, døgnrytmen er spansk (folk spiser middag sent, som i Spania), men gemyttet er kanskje mer melankolsk og poetisk enn spanjolenes. Det er en folkesykdom å lengte hjem til noe de ikke vet hva er.

Tangohovedstaden
Tangoen ble til rundt 1880, da spanjoler, italienere, afrikanere og criollos (USA-fødte spanjoler) blandet sine danser. Dansen hadde en lyssky begynnelse, og ble danset i bordeller, lugubre kneiper med jordgulv, og på gatehjørner. Først og fremst blant etniske afrikanere med slavebakgrunn. Hvor de ble av er et stort spørsmål. Et svar er at de var fotsoldater i alle kriger og at de døde ut.  Det var i fattigkvarterene La Boca og Barracas tangoen først fikk fotfeste, men snart ble dansen populær i dansehaller over hele byen. Da Europa oppdaget tangoen i cirka 1910, ble den både stueren og den mest populære dansen i Paris.  I 1917 spilte tangolegenden Carlos Gardell inn den første tangoen og ble fort en lysende stjerne.  Blir du fascinert av parene du ser på gatehjørnene, musikken i taxien, på restauranter, i shoppingsentre, så ta en tur til en av byens mange milongas, der porteños danser sin smektende tango. Om du er klønete og snål, og ikke som de andre så blås i det! Du er turist og kan bli en tangoambassadør når du kommer hjem.

 

Klikk her for reiseforslag til Argentina.